Da jeg gikk inn i skogen, smakte luften plutselig annerledes
Didi går alene inn i skogen og ser stille på ett stort tre.
Litt etter litt finner hun ut hvordan treet lager ren luft, og hva som skjuler seg inne i et felt tre.
Det er Didis skogsdagbok, som slutter med at hun sier takk til treet.
Øyeblikket da jeg tok mitt første skritt inn i skogen
Jeg tar ett skritt inn i skogen, og straks smaker luften helt annerledes.
En lukt jeg aldri har kjent inne i byen. Fuktig jord blandet med en lett, frisk grønn tone — sånn føles det.
Uten å tenke over det, strekker jeg armene godt ut og trekker pusten dypt inn. Nesetuppen blir kjølig, og jeg tenker: åh, så godt det er.
I dag er jeg alene. Jeg har kommet uten venner for å se rolig på denne skogen.
Under føttene rasler bladene. Over hodet faller lyset i små biter mellom løvet.
Jeg stoppet under det aller største treet
Til slutt stoppet jeg foran det aller største treet.
Selv om jeg lener hodet helt bakover, ser jeg ikke toppen. Og stammen er så tykk at de to armene mine slett ikke rekker rundt.
Jeg legger forsiktig håndflaten mot den ru barken. Den kjennes ru, kald og hard.
Hvilke hemmeligheter skjuler seg her inne? Jeg er jo en sånn som aldri klarer å la være å være nysgjerrig.
I WAGZAK JUMP åpnet jeg leksjonen «Trær er virkelig dyrebare». Jeg ville se treet helt nært.
Treet som puster inn og ut
Treet på skjermen puster sakte inn og ut.
Det suger til seg karbondioksidet som svever i luften — slurp — og karbonet som er inni, lagrer det pent og ordentlig inne i kroppen sin.
Og det rene oksygenet puster det ut igjen — pøff.
Å, så det er treet som lager luften?
Jeg trakk pusten dypt inn en gang til.
Oksygenet som dette store treet nettopp pustet ut, det er det jeg trekker inn nå. Helt utrolig fantastisk.
Det var altså derfor luften smakte så annerledes allerede ved skogkanten.
Skrivebordet mitt var faktisk også et tre en gang
Det er ikke bare når treet er levende at det gir oss luft.
Da jeg bladde videre på skjermen, ble treet til et skrivebord, en stol, og til og med en båt og et hus.
Nå når jeg tenker over det, er jo skrivebordet hjemme og stolen jeg sitter på hver dag også laget av tre.
Jeg tar på dem hver eneste dag, men jeg har aldri tenkt over det. Alt dette har en gang vært trær som vokste et eller annet sted i en skog.
Er det greit å felle trær?
Her ble jeg litt bekymret.
Hvis vi bare feller trær for å lage møbler — blir ikke skogen tom og luften dårligere da?
Men skjermen viste meg svaret.
Når et tre blir veldig gammelt, blir nemlig evnen til å suge inn karbondioksid og lage oksygen sakte svakere.
Derfor feller man helt gamle trær og bruker dem, og på samme sted planter man et nytt ungt tre.
Et ungt tre som vokser raskt, drikker mer karbondioksid og puster også ut mer oksygen.
Det går ikke å bare felle, men hvis man feller og samtidig planter og steller skogen, blir den faktisk friskere — slik er det.
Hemmeligheten skjult i tverrsnittet av en tømmerstokk
Men hvor blir det av alt det karbonet som treet har samlet hele livet, når det blir felt?
Jeg så stille på tverrsnittet av tømmerstokken på skjermen. Runde årringer var risset inn, tett ved siden av hverandre.
Men selv om treet blir felt, blir karbonet inne i det bevart akkurat som det var.
Vi kan kalle det en karbon-hermetikkboks!
Akkurat som maten ligger pakket inne i en hermetikkboks, ligger karbonet pakket inne i treet.
Så i skrivebordet vårt av tre ligger fortsatt karbonet som et tre fra før i tiden samlet på seg, stille gjemt.
Jeg trodde det bare var en hard trebit, men en slik hemmelighet lå altså skjult inni.
Jeg ser opp mot det store treet igjen
Jeg tok blikket vekk fra skjermen og så opp mot det store treet foran meg igjen.
Det er samme tre som før, men nå ser jeg det helt annerledes.
Akkurat nå, i dette øyeblikket, drikker dette treet flittig karbondioksid og lager oksygenet som det skal gi til meg.
Og en gang, lenge lenge senere, når det blir gammelt, blir det kanskje noens skrivebord eller stol, og holder på det karbonet tett inntil seg.
Både mens det levde og etter at det ble felt, ga treet oss hele tiden noe.
Takk, tre
Jeg la håndflaten min mot den ru trestammen en gang til.
Og så hilste jeg stille farvel. «Takk for at du lager ren luft. Du er virkelig så dyrebar.»
Treet hørte det vel ikke, men det gjør ingenting.
På vei ut av skogen snudde jeg meg en gang til. Det store treet sto fortsatt akkurat på samme sted, og bladene vinket mykt fram og tilbake.
Neste gang jeg er i parken i nabolaget, skal jeg også stille ta på trærne der. Er dere også opptatt med å lage oksygen? Hihi.
▶ Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP
Skogens hemmelighet som Didi møtte — opplev den selv i AR
← Sveip til siden for å se mer
Vil du møte det store treet i skogen selv?
WAGZAK JUMP — hopp rett inn i verden
Ofte stilte spørsmål
Sp. Hvordan lager et tre ren luft?
Treet suger opp karbondioksid fra luften, lagrer karbonet inne i kroppen sin og puster oksygenet ut i luften igjen. Derfor kan vi puste ren luft takket være trærne. Spesielt unge trær som vokser raskt, suger opp mer karbondioksid og lager også mer oksygen.
Sp. Er det alltid dårlig å felle trær?
Ikke nødvendigvis. Når trær blir veldig gamle, blir evnen deres til å suge opp karbondioksid sakte svakere. Derfor kan man felle gamle trær og lage møbler eller hus av dem, og plante et ungt tre på samme sted. Da kan skogen faktisk bli enda friskere. Det viktige er ikke bare å felle, men også å plante og stelle sammen. Den gjentatte fellingen og plantingen kalles en bærekraftig skogkrets.
Sp. Hva betyr «karbon-hermetikkboks»?
Karbonet treet sugde opp mens det levde, lagres inne i kroppen til treet, og selv når treet blir felt, blir karbonet bevart akkurat som det var. Akkurat som maten ligger pakket inne i en hermetikkboks. Derfor er karbonet treet samlet på seg, fortsatt lagret inne i et skrivebord eller en stol av tre. Prøv å lete etter ting av tre hjemme og si: «Det er karbon her også!» — det er en morsom liten lek.
Neste gang kommer jeg med en ny morsom historie. Hilsen, Didi.