Øynene mine i speilet, det er noe der
Didi oppdaget et merkelig mønster i øynene sine mens hun så seg i speilet.
Dykk ned i AR-øyet i WAGZAK JUMP, trykk på hornhinnen, linsen og netthinnen én etter én, og finn ut hemmeligheten bak hvordan lyset beveger seg inne i øyet.
Fra eksperimenter med pupillens størrelse til prinsippene bak briller – la oss sammen med Didi se nærmere på hvordan øynene mine ser verden.
Hva er det egentlig inne i øyet mitt i speilet?
Jeg stoppet opp mens jeg så i speilet.
Jeg sto foran speilet for å pusse tennene, men det var noe i pupillen min. En liten prikk? Nei, et mønster? Det var noe som lignet brune striper som snurret rundt. Hva er det? Hva er dette?!
Jeg holdt pusten og stirret lenge.
Da jeg spurte Popo, sa han: «Det kalles iris. Du har ditt eget mønster.» Mitt eget mønster? Som et fingeravtrykk? Hehe, det er jo litt kult.
Men Popo ba meg åpne JUMP-appen, så jeg gjorde det, og... åh! Midt i rommet mitt fløt det et øye! Et ekte øye! Det var noe gjennomsiktig, geléaktig inni, og man kunne se blodkarene på utsiden. Først var det litt skummelt, men da jeg trykket på det, dukket det opp navn på de ulike delene.
Hornhinnen, klikk! Linsen, klikk! Netthinnen, klikk!
Hornhinnen er visstnok et gjennomsiktig vindu helt foran i øyet. Da jeg snudde den med fingeren, kom linsen til syne, og den ser virkelig spennende ut. En gelé-linse? Den ser litt ut som en konveks godteri. Bak den er det noe som ligner en kinolerret, det er netthinnen, og det er her lyset tas imot.
Det tok en god stund å trykke på alle delene. Trodde ikke det var så mye inni ett øye.
Blir lyset snudd på hodet inne i øyet?
Det er det Popo sier. «Lyset reiser inne i øyet.»
Reiser? Lyset?
Appen viste det, og lysstrålen gikk faktisk rett inn i hornhinnen og ble brutt når den passerte gjennom linsen. Akkurat som når man stikker et sugerør i vann, så ser det ut som om det bøyer seg! Og så lander den med et plask på netthinnen.
Hva i all verden! Verden er opp ned!!
Trærne står på hodet. Himmelen er nede, og bakken er oppe. Jeg ble helt forvirret og sa: «Så ser vi alt på hodet nå?!» Da lo Popo og forklarte meg at hjernen snur det tilbake.
Hjernen!
Hjernen retter opp det opp-ned-bildet øynene mottar. Hjernen vår gjør det hele tiden. Selv i dette øyeblikk. Jeg trodde jeg bare så, men øynene og hjernen jobbet sammen. Hehe, det foregikk et samarbeid inne i kroppen min.
Blir pupillene virkelig store i mørket?
Jeg sa til Banggu: «Hei, la oss prøve dette sammen!»
Jeg slo av lyset i rommet. Jeg så i speilet i mørket. Etter omtrent 30 sekunder lyste jeg på speilet med lyset fra mobilen.
Åh! Pupillene mine var virkelig store!!
De svarte sirklene tok opp nesten halvparten av øynene mine. Banggu sto ved siden av meg og sa «Puuu!», så overrasket at han nesten spratt til siden.
Da jeg plutselig slo på lyset, krympet pupillene. Med et sus. I sanntid!
Irisen regulerer størrelsen på pupillen, akkurat som et kamerahull. Når det er mørkt, åpner den seg for å få inn mer lys, og når det er lyst, krymper den for å beskytte øyet.
Øyet mitt var et kamera! Åh, hvorfor skjønte jeg ikke det før nå?
Hvorfor bruker Ppuri briller?
Men jeg kom til å tenke på Ppuri. Ppuri bruker jo briller. Før var jeg bare nysgjerrig på hvorfor, men nå tror jeg jeg forstår.
Linsen må fokusere lyset nøyaktig på netthinnen, men hos noen øyne faller fokuset foran netthinnen, og hos andre bak. Da ser man uklart. Brillelinsene skal visstnok justere det igjen.
Jeg spurte Ppuri: «Kan jeg få prøve brillene dine?», og han lånte dem til meg, men verden virket så svimmel at jeg tok dem av med en gang.
Det er ikke noe å skamme seg over å bruke briller. Det er å gi øynene den hjelpen de trenger, og det er veldig smart. Da jeg fortalte det til Ppuri, lo hun litt flau, menogså litt.
Hvem speiler seg i bestemors øyne?
I kveld satte jeg meg ved siden av bestemor og så nøye på øynene hennes.
Bestemors iris er mørkebrun. Den ligner min, men mønsteret er litt annerledes. Det var striper rundt pupillen som lignet på treårer.
«Bestemor, vær helt stille.»
Jeg speilet meg i bestemors pupill. En veldig liten versjon av meg. Med en krone på hodet.
Bestemor lo og sa: «Hva er det du stirrer på, din lille rakker?», og da hun lo, fikk hun rynker rundt øynene og pupillene ble litt mindre. Kanskje fordi hun lo så bredt.
Var øynene så fantastiske? Det var som et speil som reflekterte bestemor, og som en kino hvor lyset reiste.
Det beste i dag var at jeg smilte i bestemors øyne.
▶ WAGZAK JUMP – ekte AR-skjerm
Møt Didi direkte med AR
← Bla til siden
Vil du gå rett inn i øynene mine?
WAGZAK JUMP — Hopp inn i verden
Ofte stilte spørsmål
Spørsmål: Fra hvilken alder kan man spille WAGZAK JUMP?
Det er designet for barn i alderen 4–12 år (hovedsakelig barneskoleelever). Øvelsene er på nivå med 5.–6. klasse.
Spørsmål: Kan barnet gjøre pupilleeksperimentet alene?
Det er et trygt eksperiment som bare krever et speil og belysning. Vent i 30 sekunder i et mørkt rom, og se i speilet for å observere endringer i pupillene. Vær imidlertid oppmerksom på at du ikke må rette lommelykten eller mobilblitsen direkte mot øynene, men observere ved hjelp av lyset som reflekteres i speilet.
Q. Hvilke språk støttes?
Vi støtter 30 språk, inkludert koreansk. Du kan bytte til et annet språk i samme leksjon.
Jeg kommer tilbake med en ny spennende leksjon snart. Hilsen Didi.